Hvor lenge klarer du deg i en krise? Én time? Fem timer? Ett døgn? Vi lever i et av verdens tryggeste land - likevel kan det oppstå kriser som innebærer at vi som innbyggere må klare oss selv i noen dager. I hvert fall vi som er friske. De siste årene har flere av oss opplevd ekstremvær som har satt oss på prøve, og koronapandemien har vist oss hvor sårbare våre samfunn kan være. Når krisen rammer må kommunen prioritere å bruke sine ressurser og sin kompetanse på å ta vare på dem som trenger det aller mest.
Derfor ber vi deg som er frisk og kan ta vare på deg selv om å sørge for god nok egenberedskap, slik at du kan ivareta deg selv og dine nærmeste i 72 timer. Denne kampanjen kaller vi for Egenberedskap72. Med Egenberedskap72 vil vi gi deg noen gode råd, slik at du er bedre rustet dersom krisen inntreffer - og dermed kan bidra ytterligere robusthet i samfunnet.
Ha en plan for hvordan du kan holde kontakt med dine nærmeste når en krise oppstår. Hvem er dine viktigste kontakter? Husk å ha en oppdatert liste av disse i papirversjon, hvis mobilnettet skulle forsvinne. I en krisesituasjon vil Kristiansand kommune opprette informasjonssenter og kontaktpunkter. Her kan du komme og få nyttig informasjon når ingen andre informasjonskanaler fungerer.
Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været over lengre tid, bør du være rustet til å ta vare på deg selv i noen dager. For å dekke grunnleggende behov i 72 timer, trenger du varme, drikke, mat, nødvendige legemidler, sanitære artikler og mulighet for å holde deg orientert om hva som skjer. I tillegg må man ikke glemme den uformelle beredskapen. Spill på ressursene du har rundt deg, ditt sosiale kontaktnett. Kanskje naboen har en ekstra sekk med ved hvis det kniper. Tenk etter om det er noen i din nærhet som behøver litt ekstra hjelp. Det kan være eldre som bor alene, innvandrere som ikke snakker så godt norsk enda, en person i rullestol eller en svaksynt. Du som person kan også inneha lokal geografisk kunnskap om infrastruktur, vær og klima. Kroppslig kompetanse som vi lærer gjennom erfaring med bruk av kroppen. Et eksempel er at det under koronapandemien ikke er nok å anskaffe munnbind, man må også vite hva som er riktig bruk av det. Strekk ut en hånd og del av dine ressurser, din kompetanse og kunnskap til de rundt deg.
Oppretthold væskebalansen ved å ha tre liter vann per person til drikke og matlaging, per døgn.
Ha utstyr nok til å kunne håndtere lettere og eventuelt større skader til du får hjelp.
Du trenger en god lykt for å kunne ta deg frem på en trygg og effektiv måte når strømmen er borte.
Skap en hyggelig stemning i stua med levende lys når huset er mørkt.
Sett fantasien i sving og server gode og varme måltider med hermetikkmat.
Vi anbefaler et lager som tilsvarer tre dagers forbruk for husholdningen.
Hvis strømmen går og komfyren ikke virker, trenger du en alternativ varmekilde til mat og varm drikke.
Huset blir fort kaldt om strømmen går. Da er det godt med tykke gensere og sokker. Det er også viktig å ta med om du forlater hjemmet.
Å holde varmen er essensielt. Ha noen ekstra tepper i skapet for kalde dager.
I en krise er det ikke sikkert bank- og betalingsterminaler virker. Ha noen kontanter i bakhånd i små valører.
Du bør ha tilgang til hammer, spiker, multikniv og gaffateip til små reperasjoner i huset, om noe skulle bli ødelagt i ekstremvær.
Har du vedovn, bør du ha et lite lager med ved som kan hjelpe deg å holde varmen ved behov. En god huskeregel er 30L ved per døgn. Har du ikke vedovn, så er propanovn et godt alternativ.
Er du eller noen i familien avhengig av medisiner? Oppbevar et minimumslager av medisinene for 72 timers bruk.
En batteridrevet mobillader gjør det lettere å kommunisere med andre og holde seg informert i en krise.
Sørg for at du kan slukke mindre branner/branntilløp på egen hånd.
For å føle seg trygg er det viktig å holde seg orientert. Ha en DAB-radio i huset – og tune inn på NRK P1 for å få viktig informasjon.
Toalettsaker, håndsprit og søppelsekker er en god start for å ivareta din personlige hygiene under en krise.
Har du små barn, må du vurdere behov for babymat, morsmelk-erstatning, bleier, våtservietter etc. for å klare dere i 72 timer.
Kopier av pass, førerkort og kontaktlister – digitalt og på papir.
Ikke glem å ha ekstra mat og vann til familiens kjæledyr.
For gravide, ammende og barn under 18 bør man ha jodtabletter tilgjengelig. Kjøpes på apotek, og tas etter råd fra myndighetene.
Spill kan fungere som et sosialt samlepunkt som får ventetiden til å gå litt fortere.
Litt sjokolade eller salte nøtter gir energi og kan kanskje få deg i litt bedre humør når strømmen er borte og du går glipp av favorittserien på Netflix.
Hva kan bidra til å gjøre livet under en krise litt lettere for familiens yngste, hvis du må forlate hjemmet ditt?
Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været over lengre tid, bør du være rustet til å ta vare på deg selv i noen dager. For å dekke grunnleggende behov i 72 timer, trenger du varme, drikke, mat, nødvendige legemidler, sanitære artikler og mulighet for å holde deg orientert om hva som skjer.
Legg inn kontaktinformasjon for personer du ønsker å holde oppdatert i nærområdet.
Dette er gode kilder til informasjon under en krise
Brosjyren "Du er en del av Norges beredskap" til blinde og svaksynte er tilgjengelig som lydfil. Finn mer informasjon om dette her:
Norge er et av verdens tryggeste, stabile og mest moderne land. Vi er vant til at det meste fungerer som det skal. Vi våkner opp i en varm bolig med rent vann i springen og nett på mobilen. Det har også gjort oss sårbare. Klimaendringer bidrar til mer ekstremvær, som blant annet kan ramme forsyning av vann, strøm og mobilnett. Derfor bør vi allerede nå tenke over hvordan vi best mulig kan forberede oss dersom noe skulle skje.
I en krisesituasjon må hjelpen ut til de som trenger det mest. Det er derfor viktig at alle forbereder seg på en krise, slik at flest mulig kan klare seg selv i inntil tre døgn. I tillegg til å ta vare på deg selv og din familie, bør du tenke gjennom om det er flere rundt deg som kan komme til å trenge din hjelp i en krise. Vi er alle en viktig del av samfunnets beredskap.
Ekstremvær, sabotasje og tekniske problemer kan forårsake en krise som kan få store konsekvenser. Strømmen kan forsvinne, mobilnettet kan slutte å fungere, vannforsyningen kan stoppe, vannet kan bli forurenset, veier kan bli stengt slik at du ikke kommer deg ut og butikker ikke får vareforsyning.
Hvis du forbereder deg er du bedre rustet til å møte slike utfordringer.
Ved kriser, ulykker og ekstremvær er det viktig at du har tilgang på offisiell informasjon om hva som skjer og hva du bør gjøre. NRK P1 skal sikre informasjon til publikum ved en krise.
Noen tips for å sikre god tilgang på viktig informasjon:
I spesielle situasjoner kan Kristiansand kommune varsle befolkningen gjennom SMS.
Sivilforsvarets varslingsanlegg med sirener skal varsle befolkningen ved akutt fare. Når tyfonene tuter i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene betyr det «viktig melding – lytt til radio» Hvis du hører dette signalet skal du søke informasjon. Via radio (NRK p1), tv, kriseinfo.no og sosiale medier vil du få informasjon om hva som skjer og hvordan du skal forholde deg. Sivilforsvarets varslingsanlegg blir brukt både i krig og fred.
Offentlige tilfluktsrom er bygd for å kunne gi vern til befolkningen i en beredskapssituasjon. Kristiansand kommune har 35 tilfluktsrom, se kart over offentlige tilfluktsrom i Kristiansand nederst på siden.
https://www.sivilforsvaret.no/dette-er-sivilforsvaret/tilfluktsrom/
I tillegg finnes det et stort antall private tilfluktsrom. Disse er bygget for de som normalt oppholder seg på eiendommen; for eksempel skoler, butikker, bedrifter og forsamlingslokaler.
Det er å tenke gjennom hva du/din familie trenger for å klare dere i en krise i inntil tre døgn. Snakk gjerne sammen om hva som er lurt å ha i huset og hva dere bør ta med dere dersom dere må evakuere. Se liste over anbefalt mat/utstyr og tilpass denne til dine behov.
Ved en atomhendelse kan radioaktivt jod bli spredd via luften og tas opp i skjoldbruskkjertelen, Myndighetene anbefaler alle under 40 år, gravide, ammende og de som har hjemmeboende barn å ha jodtabletter hjemme. Hovedmålgruppen er de under 18 år, gravide og ammende. Det er fordi risikoen for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha vært utsatt for radioaktivt jod er størst hos disse gruppene.
Tablettene skal bare tas etter råd fra myndighetene. Det vil ofte samtidig bli gitt råd om å oppholde seg innendørs i opptil 2 døgn. Derfor er det viktig å ha tablettene lagret hjemme. Jodtabletter kjøpes reseptfritt på apotek og koster rundt 250 kroner for 10 tabletter.
Kristiansand kommune har egne lagre av jodtabletter, og har utarbeidet planer for hvordan disse raskt og effektivt skal distribueres. Familiens hus og helsestasjonene ute i bydelen benyttes til utdeling av jodtabletter til barn og unge dersom det skulle skje en atomulykke.
Vann som oppbevares i ren, tett emballasje har tilnærmet ubegrenset holdbarhet.
Bytt gjerne ut vannet en gang årlig. Vannet må oppbevares kaldt, mørkt og frostfritt.
Dersom det er mistanke om at vannet kan inneholde helsefarlige mikroorganismer, og at vannet derfor kan gi sykdom, vil du bli rådet til å koke vannet. Vannet må da fosskoke 1 minutt.
Du anbefales å ha en batteridrevet DAB-radio. NRK har et beredskapsansvar og vil sammen med Sivilforsvarets tyfonanlegg sørge for nødvendig informasjon til befolkningen i en nasjonal krise eller katastrofe. Lytt derfor til NRK P1.
I en langvarig krise der strøm og internett er borte over tid, kan det bli nødvendig at kommunen oppretter et eget senter du kan oppsøke for å få nødvendig informasjon.
Dersom du ønsker å ha denne informasjonen tilgjengelig på telefonen din selv uten nett, kan du installere den som en app.
Slik gjør du på iPhone
Slik gjør du på Android: